di_daydreamer

Tittel: Flokkdyr
Fandom: Vazelina Bilopphøggers
Gen
Oppsummering: Hvordan få dekket behovet for platonisk kosing når man er en voksen mann, som bor i en meget mannsdominert husstand.

Mennesker er flokkdyr. Dette er noe de fleste kan si seg enig i. Bortsett fra de få som liker å betegne seg selv som «ensomme ulver». Noe som egentlig ikke gir mening, med tanke på at det også er forholdsvis velkjent at ulver lever i flokk. Så når noen sier de er en ensom ulv høres det egentlig litt ut som de sliter sosialt, men prøver å få folk til å ikke bekymre seg, fordi de synes det er vanskelig å be om hjelp. Og som regel så er det voksne menn som synes det er kleint å be om hjelp. Voksne menn skal liksom ikke be om sånne ting. Som vennskap, nærhet eller en god klem. Eller, det er lov med en sånn «bamseklem» mellom et par karer som har kjent hverandre lenge. Men bare ved spesielle anledninger.

Så om du er en kar uten fast følge av noen livsledsager av noe slag, så er det godt mulig du ikke får så mye kos at det gjør noe. Og greia er, de fleste vil jo ha kos. Og ikke bare av den voksne og erotiske typen heller. God gammaldags platonisk kosing og klemming som du ideelt sett fikk i bøtter og spann som unge. Om du er gift eller har samboer, så er det ikke noe problem å få masse av det. Er også tydeligvis lettere om du er en yngre dame med flere venninner, de har sosialt grønt lys til å klenge på hverandre. Gjenger med menn må holde seg til en og anna kameratslig klapp på skuldra og dult i sida. Av og til noe kos og klem etter en sånn klassisk «jeg setter virkelig pris på deg» samtale i fylla.

Med mindre man har et system, litt kodespråk og en bred enighet om å ikke gjøre et stort nummer ut av det.

Eldar reflekterer over dette mens han står fanget med oppvasken, og titter ut på stua med jevne mellomrom. Delvis for å få med seg nyhetene som flimrer på skjermen, og delvis for å følge med på hva de tre andre i husstanden bedriver. Hvilket egentlig ikke er stort. Men han merker seg hvordan Johnsen setter seg ned ved siden av Viggo etter å ha satt en bolle med potetgull på bordet. Slår seg ned ganske tett inntil mens han titter sidelengs opp på Viggo, nonsjalant men allikevel håpefull. En diskre skulderbevegelse, som Elder med en gang tolker som; «kan du stryke meg på ryggen?», helt fra oppvaskbenken. Viggo har heller ingen problemer med å få med seg det forsiktige spørsmålet, og løfter hånda til svar. Legger den mellom skulderbladene hans og stryker bedagelig, løfter armen litt mer sånn at Johnsen kan lene seg på han. Begge to fortsetter å følge med på nyhetene.

Eldar smiler for seg selv ned mot såpeskummet. Kodespråket funker det.

I bunn og grunn handler det om å be om å få kos, uten å si noe. Og de har alle forskjellige, men gjenkjennbare måter å gjøre det på.

Johnsen har en tendens til å komme opp på siden av deg, bruke det faktum at han er den laveste i gjengen til å ende opp under noen sin arm. Eldar har ikke noe imot det. Spesielt ikke mot høsten siden han er behagelig varm og ha lent inn mot siden. Han benytter seg alltid av små skulderbevegelser og diskre gestikulering for å få deg til å legge henda der han ønsker dem. Som regel ryggen og skuldra, noen ganger magen. Av og til så er han mer offensiv. Sånn hvis du sitter ved bordet og han kommer bak deg, lener seg på en måte på deg med armen slengt over skuldrene dine. Hendene hvilene på brystkassa di. Akkurat passe jovialt og karslig.

Hvis det er noen som ofte er mer offensive og direkte, så er det Viggo. Han tar tak i deg om han vil ha deg nærmere. Slenger armen om deg, og drar deg inn mot brystkassa. Husets desidert beste til å massere skuldre og rygg. Eldar har dratt stor nytte og glede av det mange ganger. Er glad i sånn passe småsøvnig sofakosing, så hvis noen benytter seg av «jeg har lagt denne puta i fanget som em åpen invitasjon»-manøveren så er det som regel Viggo som legger seg der. Og lager et tilfreds lite sukk. Han liker det veldig godt når noen stryker fingrene gjennom håret hans, noe som kan føre til at man setter seg fast i de rotete krøllene.

Eldar skyller vekk såpeskum mens han funderer. Tenker tilbake til den gangen Viggo klarte å få noe gammal, seig motorolje i både håret og skjegget. Og det var overhodet ikke snakk om å gå til verks med saks eller barbermaskin for å bli kvitt klinet. Han hadde mumla for seg selv mens han prøvde å få en kam igjennom, helt til Høggern hadde tatt tak i han og gitt han bestemt, men overraskende skånsom assistanse. Hvilket er ganske typisk Høggern. Om han kan få det meste av omtanke og ømhet til å virke mer som «noen må da få orden på ting», så er det det han er mest komfortabel med. Gubben vil vel heller gnage igjennom traktordekk enn å erkjenne at han vil klemmes. Eldar skal ikke pushe noen sine grenser, selv når det frister. Men han vet, like godt som de to andre, at det som regel er Høggern som benytter seg av «legge en pute i fanget som en åpen invitasjon»-trikset. For noen er det lettere å gi enn å ta imot. Bortsett fra når alkohol er involvert, da blir enkelte litt mer åpen for lengre klemmer, og slutter å late som de ikke liker at noen kammer fingrene gjennom håret ditt.

For mye alkohol kan også føre til en spesifikk ting her i huset; det blir vanskelig for Johnsen å komme seg opp i køyesenga. Hvis enten Viggo eller Eldar er ute av huset for natten, så tar han bare en av dem sin seng. Men om begge to er der, så kikker han på dem med alkohol tilslørt valpeblikk helt til en av dem lar han krype inn sammen med dem. Tanken på å få han til å legge seg på sofaen forekommer ikke av en eller anna grunn i disse stunder. Eldar kan erkjenne at for hans vedkommende så er det fordi han like å sove ved siden av noen av og til, og antar at det er Viggo sin begrunnelse også. Det er bare sånn det har blitt. Å være litt ekstra grei mot en kar i fylla er også lett når du vet at han er den som er mest åpenlyst sympatisk og behjelpelig hvis dagen derpå er ekstra tung. Da vanker det kaffe, egg og bacon, og paracet uten at du må klynke og be om det. Og kos.

Generelt så må de alle være litt sjukepleier av og til, når forkjølelser og anna tull alltid ender opp med å gå på rundgang. Om de er ekstra heldig så er det fler enn en som er dårlig samtidig. Enda godt de har et forholdsvis organisert medisinskap, og en forståelse av at hvis det er mageproblemer det er snakk om, så må man nesten bare forvente en håndfull barnslige reaksjoner. Så vell som fritt leide og kø-sniking til utedassen.

Han setter den siste tallerkenen på tørkestativet, og tar ut proppen i vasken for å kvitte seg med såpevannet. Med et siste forsikrende blikk over det utførte arbeidet, tørker han hendene på det lettere slitte oppvaskhåndkle, før han tusler ut på stua til resten av forsamlingen. Høggern titter sidelengs opp på han, og drar til seg en pute som ligger slengt mot sofaryggen. Forutsigbart og meget velkomment. Eldar fortrekker ikke en mine, men tar gladelig imot invitasjonen. Han lener seg bakover og lar hodet treffe puta, samtidig som han drar beina opp i sofaen, og slenger dem på fanget til Johnsen. Til tross for at det ser ut som han er mest opptatt av TV-skjermen, og å være mottaker av Viggo sin enhånds ryggmassasje, så er han forberedt på invasjonen. Eldar trenger ikke komme med noen form for oppfordringer for å få Johnsen til å skyve den ene hånda opp under buksebeinet hans og kna i rolige bevegelser. Hånda hans er stødig og passe varm. «Om je var ei katte nå, så hadde det itte vøri fritt for at je hadde satt i gang med å male»-tenker Eldar fornøyd.

Enda bedre blir det når Høggern fisker til seg bollen med potetgull og balanserer den på magen til Eldar. Viggo lener seg rundt Johnsen for å sikre seg en stor håndfull. Norge Rundt vignetten kjører i gang, kveldsroen kan senke seg.

Ganske så kjekt å bo i en husstand hvor kommunikasjonen er i orden.
.