Regler for onani, og tanker om voyeurisme; kapittel 7 av en Vazelina Bilopphøggers fanfic

[di_daydreamer]

  Eldar synes ting går for sakte, flørtinga til Viggo og Johnsen minner om ungdomskolen, og Høggern vil hindre folk (dvs Eldar) i å presse andre til å gå fortere enn de er klar for. Dessuten så er Viggo noen få minutter unna å (nok en gang) bryte reglene om onani i andres nærvær.

Enter your cut contents here«Dæ er jo itte 1974!», sier Eldar med teatralsk forvirret tonefall der han står og blar i kalenderen som henger på veggen i kontorbua.  «Hmm?», svarer Viggo vagt, står lent mot dørkarmen og ser ut over huggeritomten. Han kaster et blikk over skulderen for å se hva det er Eldar styrer med.

«Asså», forklarer Eldar, «Je trudde je var tilbakers på ongdomsko’rn her nå sånn som døkk to oppføre døkk, men datoen er feil, vi er jo itte 14 år nå lenger». Viggo himler med øynene. «Du var 14 i 74, je var 23 dæ året». Eldar vifter disse faktaene bort med en hånd. «Itte dæ som er poenget», insisterer han, «du skjønne å jeg meine». «Je veit nå itte helt om je gjør dæ», sier Viggo der han står og vipper på dørstokken. Vurderer om han skal følge etter Johnsen ut på tomta, eller om han skal fortsette arbeidet inne i kontorbua. Eldar kommer opp på sida og klapper han på skulderen, nikker ut på hvem Viggo står og ser på. «Dæ je prøve å si, er at den der «vi lik hårandre, alle veit dæ, men vi får itte ut finger’n» dansen minner mye om noe en så på ongdomsko’rn». «Er jo itte så lett da», forklarer Viggo, «Og je vil påstå dæ er litt mere konsekvenser her enn om vi hadde vært et par 14 åringer». Eldar nikker forståelsesfullt. «Joa, men nå som dæ er klart at døkk er på bølgelengde her, så vil je nå påstå at en liten fortrolig prat er på sin plass».

Viggo sukker og trekker på det så lenge der er mulig når Eldar står og ser avventende på han. «Je, je ska sjå å je får tel å gjøra», slår han fast. Eldar nikker, og sier ikke mer, men Viggo lurer på en ting. «Er dæ bærre meij du driv å plage, ell har du masa på Johnsen også?», spør han. Eldar flirer. «Je har sendt han noen sånne «je veit å du tenkje på» blikk, men je kom fram til at han mest sannsynlig vil kortslutte om je sier no til’n, så enten må du si no ell så må døkk to puttes i en situasjon hvor han vil tørre å ta en sjans».

En sånn situasjon hadde ikke Viggo sagt nei takk til. En stille og rolig samtale på et privat område, hvor praten så naturlig (men mulig litt klein) som mulig gled over til den der hvite elgen i rommet som de begge var klar over at var der, fordi de begge så på den samtidig. Et par blå øyne som ser på han litt engstelig, men håpefullt, og så en hånd som legges over Viggo sin hånd. Johnsen som flytter seg litt nærmere, legger den andre hånda på brystkassa til Viggo og gir han et blikk som betyr at Viggo kan lene seg inn for å møte han på halvveien.

Eldar kommer og vifter med en hånd foran det litt glassaktige blikket hans.

«Står du her å dagdrømme nå?», spør han med et flir.

«Nei», juger Viggo kort. Eldar himler formelig hørbart med øynene, og klapper han trøstende på ryggen. «Du sitt fint i dæ Viggo», sier han muntert. Viggo svarer ikke, han putter hendene i lommene og lunter ut på gårdsplassen, bort til Johnsen. Han kan kjenne det vitende blikket til Eldar brenne mellom skulderbladene. Brannen blir delvis slukket av det nysgjerrige blikket til Johnsen som kikker opp på han, og smiler.

Han gjengjelder smilet, og erkjenner at Eldar har rett. Han sitter fint i det, og dette begynner å minne om ungdomskolen.

Noe senere, med dagens middag dekket opp på bordet foran dem, så er stemmingen ganske lik. Eldar ser ut som han har fryktelig lyst til å for alvor tre inn i rollen som Kirsten giftekniv, siden det velutviklede øyenbryns-språket han bruker ikke ser ut til å føre til noe konkret. Annet enn å få Viggo til å se både gretten og flau ut, og Johnsen til å nesten vri seg i sjenanse.

Så Høggern gir Eldar et raskt spark under bordet. Eldar har lyst til å protestere, men blikket til Høggern er ikke til å diskutere med.

Diskresjon er å foretrekke her. Er best å la samtalen gå normalt og naturlig.

«Je bærre lure på», skyter Høggern inn, «Sa vi ja tel å spelle på fredag?». Viggo ser usikker ut, det var jo som regel tatt for gitt at de ville spille, men han kunne ikke huske om det faktisk har blitt bekrefta at de skal gjøre det nå på fredag. Men både Eldar og Johnsen nikker. «Vi sa dæ var greit», sier Eldar. «Håper ingen ta døkk har andre planer», humrer Johnsen. Viggo skyver benet litt lenge inn under bordet, så han kan bruke det til å dulte til benet til Johnsen, og glise når Johnsen møter blikket hans. «Trur du itte vi har no bære å gjøra?», lurer han på, forsetter og dulte borti innsiden av beinet han, helt til Johnsen tar hintet og begynner å dulte tilbake. «Neij, je trur nok itte dæ», erter han.

Eldar følger med, og rister litt på hodet. Fortsatt veldig ungdomskole-aktig denne formen før flørting de bruker, men det er bedre enn ikke noe. Er de heldig vil det føre til noe før våren kommer også.

«Å sie døkk tel å legga noen flere rolige låter på lista?», spør Eldar, «spesielt på slutten ta kvælden». Viggo og Johnsen bryter opp dulte-kampen for å følge med på han, og nikker seg enig. «Vil du få folk tel å danse tett?», lurer Høggern på, og Eldar trekker på skuldrene. «Itte no gæli i å skapa stemning for dom som treng litt hjelp», sier han med et lurt smil.

Viggo tenker det kanskje er best å trekke til seg beinet nå, men det sitter fast mellom beina til Johnsen. Og han har ikke lyst til å begynne å insistere på å få beinet tilbake heller. «Je er mæ på å hjælpe folk je, alle treng vel en liten dytt av og tell», sier Johnsen stille, og ser forsiktig bort på Viggo. «ja, jo, gjør jo dæ», mumler Viggo, legger det andre beinet på utsiden av beinet til Johnsen og ser på han med et mykt og søkende blikk. Dette kunne vært en perfekt anledning til å ta samtalen i en viss retning. Hvis det ikke var for at de satt på kjøkkenet, med restene av dagens middag mellom dem, og Eldar og Høggern som publikum.

Eldar får det plutselig veldig travelt med å rydde av bordet. Og passe på å ikke avbryte den der beinflørtinga som Viggo og Johnsen har begitt seg ut på. Men uansett intensjon, så skaper han nok oppstyr til at Viggo og Johnsen trekker til seg både blikket og beina, og fokuserer på Eldar istedenfor. Og før han kan protestere, så har de begynt å hjelpe han med å rydde opp.

«Godt jobba», mumler Høggern lettere oppgitt. Eldar trekker unnskyldende på skuldrene. «Tenkte je sku la dom ha dæ øyeblikket med beina fletta sammen litt lengre, og aleine på kjøkkenet». «Og du kunne itte bærre gå fra bordet uten å skramle med kopper og kar?», lurer Høggern på mens han går for å skru på TVen. «Nei, vell, litt svikt i planlegginga», medgir Eldar. «Hva om du itte planlegg no mer, og lar dom to finne ut ta dæ sjøl?». Eldar motstår fristelsen til å himle med øynene og sukke tungt. «Jamenn dom bruke så lang tid på detta». Høggern gir han en oppmuntrende klapp på skuldra. «Og dæ får dom få lov tel, itte stå her å lat som du itte hadde gjort dæ samma om dæ var du som var forælska i en venn ta deij». Eldar blunker et par ganger, tenker seg litt om. «Joa, hadde vel, sånn muligens, hvis je var i en slik båt», innrømmer han. Høggern nikker vitende. «Så je vil påstå at taktikken her er minst mulig fra vårres sie, om vi itte bli bedt om innspill».

Etter litt betenkning så svarer Eldar «Ja, greit», i et tonefall som tyder på at han egentlig ikke synes det er helt greit, og synker ned i sofaen. Høggern gir han et lite halv-smil og rekker han fjernkontrollen. De kan høre en lav samtale som pågår inne på kjøkkenet, og håper på det beste.

Men når Viggo og Johnsen kommer ut på stua så ser det ikke ut til at noe mer har skjedd for kvelden.

En halvfull pose med Twist blir slengt på bordet, og de slår seg ned i sofaen. Viggo ved siden av Eldar og Johnsen på andre siden av Viggo. Stemmingen er avslappet, og de virker komfortable med å sitte nært inntil hverandre. Eldar skal ikke blande seg, ikke for mye i hvert fall. I det minste ikke i kveld.

Når det nærmer leggetid, så foregår det slik som det stort sett pleier. Og de stikker på badet i tilfeldig rekkefølge. Stemmingen her i huset har alltid vært «det er innafor å gå rundt i underbuksa foran hverandre av og til», men samtidig «jeg vil sette fyr på mine egne underbukser i en oljetønne ute på gårdsplassen hvis noen andre har brukt dem ved en feiltagelse». Frilynt, men ikke for frilynt sånn egentlig. Eldar kommer inn igjen fra et besøk ute på avtrede for å se at badet er opptatt, da både Viggo og Johnsen tar opp plass med pussing av tenner foran vasken. Begge går for boxer og t-skjorte stilen for natten.

Lys blir slukket, og alle ønsker hverandre godt natt. Eldar får med seg hvilken del av Johnsen Viggo titter på når Johnsen tar fatt på trinnene opp til overkøya. Og han kan ikke motstå fristelsen til å gi Viggo en kameratslig dult i siden. Som Viggo tar imot med et undertrykket sukk og et små-flaut smil.

Rett ut på ryggen og stirrende opp i taket, så slenger Eldar ut; «Vi må spelle En påsa med øl», og får noe søvnig mumlende bekreftelse til svar. Han smiler fornøyd. En påsa med øl er sangen de trenger. Han snur seg over på siden, og titter bort på Viggo som ligger og kaster noen lettere drømmende og lengtende blikk mot bunnen av køya over han. Utfra det han kan se og høre av Johnsen fra overkøya, så har han sloknet allerede. Noen er heldigere med innsovningen. Både Eldar og Viggo har en tendens til å bli liggende våkne litt lenger.

Viggo snur seg frem og tilbake, sliter med å finne ro. Det er kun innbilning så klart, men han kan enda kjenne følelsen av å ha beina til Johnsen mellom sine egne. Å kjenne kneet til Johnsen sakte gli langs innsiden av låret er en følelse han ikke kan legge fra seg uten videre. Heller ikke å sitte side om side i sofaen og kjenne på varmen fra der hvor overarm og skulder, så vel som den dongerikledde utsiden av låret, ble presset mot hverandre. Han snur seg over på magen, og den ujevne madrassen presser mot alle mulige sensitive punkter. Lukten av sengetøy kan ikke dytte vekk den lukten fra badet. Tannkrem og rester av dagens deodorant og anna godlukt. Den t-skjorta som Johnsen har sovet med denne uka. Varme brer seg i magen til Viggo, og lenger ned.

De hadde dultet hverandre litt mens de pusset tenner. Latet som om de sloss over plassen foran vasken. Lyset inne på badet hadde fremhevet blåfargen i øynene til Johnsen. Den mørkerøde boksershortsen hans var ettersendende og litt kort, stoffet lå tett og avslørende om skrittet, og strikken i livet hvilte under magen hans.

Er fint at han er litt fyldig, Viggo fantaserer om å kysse han der hvor han myk og ubeskyttet. Sette ordentlig pris på alt Johnsen har å tilby av…

«Viggo?»

Hviskingen til Eldar er insisterende, og han føler han er nødt til å snu seg mot han.

«Ja?», lurer han på. Mens Eldar ser ut som han prøver å finne en delikat måte å si hva det nå er han har i tankene. «Er dæ vanskli for deij å få sova?», spør han lavt, titter på hvordan Viggo ligger urolig under dyna. Han burde vel ha lært at han ikke kan ligge å være kåt her inne. «Litt», medgir han, «er vanskli å slutte å tenkje». Eldar ser sympatisk på han, har tydeligvis trukket en ganske så presis konklusjon angående Viggos tilstand. «Mulig du ska ta deij en tur ut», hinter Eldar, «ser ut som du treng å… klarne huggu litt». Viggo nikker spakt i varmen fra Eldars leselampe. «Joa.. je.. unnskyld», mumler han, men Eldar rister på hodet. «Itte no å beklage for, men je trur du har et behov der».

Viggo kryper forlegent ut fra dyna, og kommer seg på beina. Eldar gir han en tommel opp, før han snur ryggen til Viggo, og jobber videre med å finne nattesøvnen. Viggo kikker også opp i overkøya, og trekker på smilebåndet over hvordan Johnsen ligger på magen og sover dypt allerede. Rytmen av pusten hans en beroligende å følge med på, men legger ikke en demper på det erotiske behovet. Så han sniker seg ut av rommet, og lukker døra stille bak seg.

Han orker virkelig ikke å gå helt ut i kveld, så han stikker inn på badet istedenfor. Føles litt rart, men må da være greit det når alle har tatt kvelden. Med døren låst bak seg så løfter han på t-skjorta, og putter en hånd ned fronten på boksershortsen. Masserer den harde kuken og de fulle testiklene. Krakken som står her inne er ikke den mest stødige, men han tar sjansen på å synke ned på den uansett. Han frigjør seg fra undertøyet og stryker sakte, bruker den andre hånda til å kjærtegne magen, brystkassa og innsiden av lårene. Det er en fuktig varme som enda henger igjen her inne, og han kjenner på en god blanding av å være kåt og søvnig. Det er godt å sitte her, det vil bli godt å få komme. Men han har ikke hastverk.

Han lukker øynene og forestiller seg at Johnsen sitter på kne mellom beina hans. Han smiler lurt opp mot Viggo, og stikker tunga ut for å slikke prøvende over penishodet. Sier noe sånt som, «je veit itte akkurat åssen en gjør detta, så du får bære komma med retningsbeskrivelser». Men han er flink uansett, vet hvordan man bruker tunga og alt det andre. Vet hvor det er godt å bli berørt. Er kosete, kåt og nysgjerrig. Viggo setter opp tempoet litt. Et halvt sekund vurderer han behovet for litt kløvervaselin, men kommer frem til at han ikke er i humør til det i kveld.

Det er noe litt pirrende ved å gjøre dette på badet på denne måten også. Selv om det er trygt, så er det ukjent. Han ser på speilskapet over vasken, og får en idé. Mens han forsetter å onanere i et rolig tempo, så reiser han seg for å åpne skapet. På hylla til Johnsen står en halv full flaske med en eller anna type Hugo Boss cologne. Korken klarer han å få opp med en hånd, uten å avbryte styrkingen av utstyret. Lukten på innholdet i flaska kjenner han igjen med en gang, og assosiasjonen får det til å rykke til forventningsfullt i ereksjonen. Det lukter så klart enda bedre på Johnsen, men dette holder for øyeblikket.

Holder i massevis faktisk. Han sprer beina så mye han kan og pumper raskere, det drypper en god mengde klar væske ned på magen og i skrittet. Pusten er ujevn, og han stønner så lavt han klarer, mens ereksjonen glipper et par ganger mellom fingrene. Han trekker pusten dypt, fyller sansene med både cologne, litt fuktig bad og minner av hvordan Johnsen ser ut når han onanerer. På utpust så trekker testiklene seg sammen, og han spruter rikelig. Han stønner rundt en gjesp, og drar til seg sitt eget håndkle for å tørke opp. Noe av sølet havnet på gulvet, så han passer på å tørke opp det også.

Ryggen verker litt når han reiser seg, men hodet kjennes behagelig klart og klar for søvn. Eller i det minste så klart som hodet hans noen gang kan bli.

Han sniker seg, selv om han ikke trenger å snike, gjennom den mørklagte gangen og tilbake til soverommet og den myke dyna. Eldar har begynt å snorke, og Johnsen sover stadig på magen. Han legger seg behagelig til rette, og prøver å følge de andre inn i drømmeland.

Det som surrer rundt i tankene idet søvnen kommer sigende, er den rolige melodien og teksten til En påsa med øl.

Je sitt for meij sjøl

Med en påsa med øl

Og er kvalm sjuk og svett

Slik som du veit det er itte lett

Bære je turte si, at je er glad i deij.
.